About Us

Hola fiskeforening 100 år, 1925-2025.

Vi fyller 100 år! Stiftet den 3. mai 1925 som Øversjødalen fiskeriforening, med formål å styrke fiskebestanden og regulere beskatningen til å tåle et økt husbehovfiske. Fiskeforeningen fikk dagens navn, Hola fiskeforening, i 1994. Vi forvalter fisk og fiske i Holøydalen og Øversjødalen med hovedvassdraget Hola elv og Langsjøen, og med tilliggende vann innenfor dette geografiske området. Vårt vassdrag er en del av Femund-Trysilvassdraget.

​

«Tolgen», Ivar Sæther, 1908, utdrag: «Sjøerne er ikke saa rige paa fisk som før, og fisket drives nu for det meste af sommergjæster. Fiskevandene i Holøidalen har fra gammel tid tilhørt tyldølerne, og holøinger kan endnu mindes, at deres fædre kjøbte fiskerettighederne i Langsjøen og i de andre sjøer af tyldølerne».

​

Fra 1920 gikk norsk økonomi inn i en stagnasjons-periode. I 1925 var jordbruk, skogbruk og fiske fremdeles landets viktigste leveveier, med godt over 35 prosent av sysselsettingen, og her i Holøydalen og Øversjødalen var så å si alle tilknyttet denne næringen. Prisen på jordbruksvarer gikk kraftig ned i dette tiåret, det var ingen sikkerhetsnett for omsetning, logistikk og priser igjennom samvirke-organisasjoner. Det fantes lokale smørlag som gav noen inntekter, Tolgen Dampmeieri begynte å få et fotfeste, fellesslakteri var to tiår unna, mye av produksjonen i denne perioden gikk som husbruk. Lite med inntekter svekket mulighetene til å kjøpe til seg nødvendige varer. Omsetningsrådet og samvirket ble etablert utover i 1930 tallet for å arbeide med å styrke økonomien gjennom et salgs-jordbruk, men i 1925 så det mørkt ut for innbyggerne her i bygda. Spesielt for dem med gjeld, siden dette i hovedsak ble år med gjeldskrise. I 1925 var 2000 gårdsbruk på tvangsauksjon i Norge, med et toppår i 1932 med 6500 tvangsauksjoner. I Holøydalen og Øversjødalen var det i 1920 254 fastboende, en befolkningsvekst på ca. 15 prosent på ti år. Fra århundreskiftet og i mellomkrigstiden ble det mange fradelinger og etableringer av nye bruk. Matauke ble i disse tider et alvorstynget begrep.

​

Denne søndagen i 1925 bestemte A.O. Westgård, Peder J. Nytrøen, Jakob T. Sønmør, P.A. Ellefsplass, Oliver Røstbakken, S/J? Øien, Lars Holøien, Peder Nygård, Lars Sønmør, Lars R. Sagen, S. Nygård, A. Westgård, B. Nesmoen, I. Røstbakken, O. Sørgård, O. L. Holøien og Håkon J. Jordet å møtes, med den tanke om hvordan en kan bruke vårt vassdrag til det beste for bygda. Siken ble den arten som utmerket seg. Sik er den mest utpregete generalisten i Hola og Langsjøen, den utnytter mange habitater og næringsemner. I 1928 var alle forberedelser og finansiering klar, og det ble satt ut 20 000 sikyngel fra Rendalen. I de påfølgende 25 år ble det satt ut til sammen 535 000 sikyngel, og notfiske ble et nødvendig bidrag til folks kosthold. Utsetting av ørretyngel startet i 1936 med et antall på 1000, i krigsårene ble det satt ut 32 000 ørretyngel. I 1951 startet arbeidet med å sette ut harryngel med et antall på 50 000, etterfulgt med å sette ut 25 000 harryngel året etter. I 1953 startet arbeidet med egne settefiskdammer. Siste utsetting av sikyngel, 20 000 stk, var i 1967. I 2010 ble harr- og ørretyngel/og settefisk satt ut for siste gang etter flere tiår med faste utsettinger. Matauke er i vår tid ikke lenger i vårt vokabular, sportsfiske og fritidsfiske styrer nå forvaltningen mot et bærekraftig fiske på en

naturstyrt bestand.

 

I dag er vi ca. 80 fastboende, og over 290 tilreisende fiskere (2024) der ca. 75 prosent kommer fra utlandet fordelt på 14 nasjoner. Livet langs Hola og på Langsjøen har endret seg i løpet av disse 100 år, nå som i 1908 er det «sommergjæster» som fisker i våre vann.

​

Vi vil takk dem som samlet seg i 1925, og takke alle som har vært med i foreningsarbeidet oppgjennom årene. Takk til alle våre fiskevenner. Vi er heldige som har Hola elv og Langsjøen.

​